Ideen bak statuen

Sommeren 2020 begynte Susanne Sønderbo og jeg å leke med tanken om å reise en statue av biskop Rosemarie Köhn. Vi mente det var riktig å sikre Nordens første kvinnelige biskop og hennes helt spesielle innsats for folkekirken en plass i historien. Vi var også veldig overrasket over at det i det offentlige rom i Norge bare finnes ca. 80 statuer av kvinner*. Dette ville vi gjøre noe med.

Fra det første møtet var det innlysende at en statue av Rose måtte vise henne i bevegelse. Fremover, oppover motbakkene, alltid skuende mot håpet. Statuen måtte vise Rose som har forsert motbakken og nå ønsker alle hjertelig velkommen. Og hun måtte være ikledd sin vakre bispekåpe.
Ideen ble presentert for biskopen på Hamar, Solveig Fiske, ordfører på Hamar, Einar Busterud, domprost Kirsten Almås og leder av Hamar menighetsråd og Hamar kirkelige fellesråd Solveig Seem. En arbeidsgruppe ble nedsatt, og jakten på rett kunstner startet.

Da vi oppdaget billedhugger Merete Sejersted Bodtker, var vi ikke i tvil. Hennes mange portrettstatuer hadde kvalitetene vi så etter. Mennesker fanget i naturlige bevegelser fremover med tydelige utrykk og symbolverdi. Merete modellerer litt røft i leiren, og dette gjenspeiles i bronsestøpen. Det synes vi viser levd liv.

Merete tok raskt grunnideen videre til et konkret forslag: «Bronsestatuen monteres på en sokkel av iddefjordsgranitt. Sokkelen er gradhugget alle synlige sider. En ru overflate er lys og vil virke harmonisk i omgivelsene. Sokkelen utgjør totalt tre trinn – hvor det øverste trinnet er mer som et repos. Det skal understreke bevegelsen, ikke være overtydelig.»

Den første lille modellen i leire var bare ti centimer høy, men viste tydelig kunstnerens ide, og vi syntes vi allerede så Rose ta form.